Inger Synøve Johnsen
Foto:
Kvinner, kulturlandskap og kreativ bruk av restprodukter
På Hotvedt gård i Tønsberg driver Inger Synøve Johnsen et mangfoldig bruk med korn, gris, ammeku, storfekjøtt og slakteand. Kornet dyrkes i samarbeid med to andre bønder på 1200 dekar, og gården sysselsetter 4 fast ansatte. I tillegg er hun deleier i en maskinstasjon med 4 ansatte som holder til på gården.
Smaksgården har blitt et godt eksempel på hvordan tradisjonelt husdyrhold kan kombineres med moderne klimateknologi og kreative løsninger. Johnsen har en tydelig vilje til å bruke ressursene fullt ut og gjøre drifta så bærekraftig som mulig. Storfe og gris fôres i stor grad med biprodukter fra matindustrien – alt fra grønnsaker og melk til rester fra bryggeri, godteri og iskremproduksjon. Det gir lavere fôrkostnader og reduserer matsvinn på en helt konkret måte.
Dyrevelferd står også høyt på prioriteringslista. Hun har investert en million kroner i gummigulv til slakteoksene, og for fjørfe brukes ulike trivselstiltak som lekeballer, halm, flis, pappesker og kråsstein. På energisiden er det montert et solcelleanlegg som produserer 120 000 kWh i året, og fossil oppvarming er byttet ut med flisfyring.
Presisjonslandbruk er en naturlig del av drifta. Johnsen bruker GPS-styrt gjødsling, tildelingsfiler og produserer biogass av all husdyrgjødsla. Hun har også restaurert gamle beiter, grøftet store arealer og satt i stand kulturlandskap med hele 24 beiter i aktiv bruk for over 300 storfe. Når nye bygg har tatt jord, har hun samtidig dyrket opp et større areal for å sikre at matjorda bevares.
I nominasjonen trekkes det fram at Inger Synøve Johnsen viser hvordan miljøvennlige løsninger kan være både praktiske og lønnsomme. Hun tar vare på kulturlandskapet, arrangerer kurs for kvinner i landbruket og er en tydelig stemme i møte med politiske beslutninger.
Inger Synøve Johnsen
Kvinner, kulturlandskap og kreativ bruk av restprodukter
På Hotvedt gård i Tønsberg driver Inger Synøve Johnsen et mangfoldig bruk med korn, gris, ammeku, storfekjøtt og slakteand. Kornet dyrkes i samarbeid med to andre bønder på 1200 dekar, og gården sysselsetter 4 fast ansatte. I tillegg er hun deleier i en maskinstasjon med 4 ansatte som holder til på gården.
Smaksgården har blitt et godt eksempel på hvordan tradisjonelt husdyrhold kan kombineres med moderne klimateknologi og kreative løsninger. Johnsen har en tydelig vilje til å bruke ressursene fullt ut og gjøre drifta så bærekraftig som mulig. Storfe og gris fôres i stor grad med biprodukter fra matindustrien – alt fra grønnsaker og melk til rester fra bryggeri, godteri og iskremproduksjon. Det gir lavere fôrkostnader og reduserer matsvinn på en helt konkret måte.
Dyrevelferd står også høyt på prioriteringslista. Hun har investert en million kroner i gummigulv til slakteoksene, og for fjørfe brukes ulike trivselstiltak som lekeballer, halm, flis, pappesker og kråsstein. På energisiden er det montert et solcelleanlegg som produserer 120 000 kWh i året, og fossil oppvarming er byttet ut med flisfyring.
Presisjonslandbruk er en naturlig del av drifta. Johnsen bruker GPS-styrt gjødsling, tildelingsfiler og produserer biogass av all husdyrgjødsla. Hun har også restaurert gamle beiter, grøftet store arealer og satt i stand kulturlandskap med hele 24 beiter i aktiv bruk for over 300 storfe. Når nye bygg har tatt jord, har hun samtidig dyrket opp et større areal for å sikre at matjorda bevares.
I nominasjonen trekkes det fram at Inger Synøve Johnsen viser hvordan miljøvennlige løsninger kan være både praktiske og lønnsomme. Hun tar vare på kulturlandskapet, arrangerer kurs for kvinner i landbruket og er en tydelig stemme i møte med politiske beslutninger.
Foto: